Hvor mange jobber bør du søke på per uke? Tell timer, ikke søknader

Begge leirene har rett, og derfor tar krangelen aldri slutt

Volumargumentet er ikke dumt. Mye rekruttering er et tallspill sett fra din side: stillinger fylles før du ser dem, noen annonser viser seg aldri å ha vært reelt åpne, og en kortliste lukkes mens du fortsatt leser kravene. Ingenting av det handler om deg, og det eneste forsvaret er å ligge i flere bunker. Er du arbeidsledig med en buffer som krymper, er den logikken ikke latskap. Det er regnestykke.

Treffsikkerhetsargumentet er heller ikke dumt. En søknad som åpner med det annonsen faktisk ber om, leses annerledes enn en som åpner med det du tilfeldigvis gjorde sist. Flere i tråden beskriver at de gikk fra stillhet til intervjuer ved å kutte antallet og matche hver søknad ordentlig. Det skjer på ordentlig, med ordentlige folk.

Leirene er altså ikke uenige om hva som virker. Begge beskriver noe som virker, og krangler så om hvilket av dem du skal gi opp, fordi alle kjenner på at du ikke kan ha begge i stor skala. Knappheten er reell. Det som mangler, er et regnskap over hvor den kommer fra.

Volum mot kvalitet er ingen uenighet om hva som virker. Det er en budsjettkrangel, og ingen av de involverte har spesifisert budsjettet.

"It takes more than an hour, to do most applications, now"

Setningen er en kommentar i den samme r/jobs-tråden, gjengitt akkurat slik den ble skrevet. Fritt oversatt: det tar mer enn en time å gjøre de fleste søknader nå. Jeg behandler den som én kommentators opplysning i én stor diskusjon, ikke som et målt gjennomsnitt for et arbeidsmarked. Den er verdt å ta på alvor likevel, for det er antakelsen hele hundre-i-uken-spørsmålet hviler på, og den eneste tingen i tråden ingen krangler om.

Det nyttige trekket er verken å godta eller avvise timen. Det er å spørre hvor den blir av. Når du først bryter en søknad ned i delene sine, løser krangelen mellom volum og kvalitet seg selv, for det viser seg at du aldri valgte mellom dem. Du valgte hvilken del av timen du skulle kutte.

Hvor stor del av timen som er overhead, avhenger av hvor du søker og hos hvem. Noen arbeidsgivere tar fortsatt imot en søknad på e-post, og enkelte jobbsider sender en med ett klikk, og da er overheaden liten og regnestykket under lander rett og slett høyere. Der arbeidsgiveren kjører sin egen portal, er de tre kostnadene over deres, og du kommer ikke til dem.

Mesteparten av timen er altså ikke matching. Den som gjorde ti søknader i går, vet det i hendene, og derfor mister sider som lover å fjerne hele timen leseren på én setning. Skjemaene og testene er hovedtyngden, og de ligger på arbeidsgiverens side av muren der verken du eller noe verktøy når dem.

Her sitter careerify i den tabellen, og jeg vil heller gjøre et lite krav enn et stort. Verktøyet skriver den jobbspesifikke versjonen av CV-en din ut fra en master-CV du har lagt inn én gang, avgrenset av fakta du allerede har godkjent, slik at fjerde rad slutter å være en omskriving og blir ett steg. Det oppretter ikke portalkontoen, det fyller ikke ut skjemafeltene, og det tar ikke testen. Tre av fire rader koster deg nøyaktig det samme som før.

Ingenting av det fjerner behovet for å vite hvordan en god match faktisk ser ut, og mekanikken i det er et eget tema. Den lange versjonen skrev jeg i guiden om å tilpasse CV-en til hver jobb, som er foreldresiden denne henger under.

Tidspresset sletter nettopp den delen som var valgfri

Dette er hele argumentets hengsel, og det tåler å sies rett ut. Når uken går tom for timer, får du ikke velge hvilken kostnad du skal droppe. Tre av fire er obligatoriske: ingen konto betyr ingen innsendt søknad, et utfylt skjema som mangler betyr ingen innsendt søknad, en hoppet test betyr ingen innsendt søknad. Bare matchingen er valgfri. Tidspresset skaver altså ikke litt av alt. Det går inn i søknaden, finner den ene delen som påvirker hvordan du blir lest, og sletter den.

Du kan se det skje i tråden. En kommentator svarer på den stigende kostnaden med å slutte å tilpasse søknadsbrev og sende samme standard-CV til alle. Det er ikke slurv. Det er en rasjonell reaksjon på et budsjett, og det er det nesten alle gjør når overheaden stiger, siden det er den eneste spaken arbeidsgiverens prosess lot dem beholde.

For å være tydelig på hva denne siden ikke sier: er du arbeidsledig og trenger inntekt, argumenterer ingenting her for at du skal søke færre jobber. Å søke mindre er en luksusposisjon, og den kommer jeg ikke til å anbefale noen med en buffer som krymper. Argumentet handler om hvordan timen du allerede bruker fordeles, ikke om å bruke færre av dem.

En praktisk advarsel hvis du begynner å sende genuint ulike versjoner: hold orden på hvilken versjon som gikk til hvilken arbeidsgiver, for en telefon tre uker senere om en CV du ikke kjenner igjen, er en dårlig måte å åpne et intervju på. Jeg gikk gjennom feilen og løsningen i teksten om å vite hvilken CV-versjon du sendte.

Rekruttereren som sier at matching per søknad er bortkastet arbeid

Den sterkeste innvendingen mot alt over kommer innenfra den samme tråden, og den motsier premisset produktet mitt er bygget på. En som oppgir å være rekrutterer, mener at tilpasning for hver enkelt søknad er bortkastet arbeid, og at det kandidater burde bygge i stedet, er én sterk CV rettet ordentlig mot den typen arbeid de vil ha. Resonnementet er at en god CV for en målrolle allerede er en god CV for hver annonse innenfor den målrollen, og at den marginale omskrivingen kjøper nesten ingenting mens den spiser timene du trengte til volum.

Jeg tror den rekruttereren har rett om en stor gruppe lesere, og jeg sier det heller enn å høvle innvendingen ned til den blir lett å svare på. Hvis alle søknadene dine ligger innenfor én og samme tette rollefamilie, hvis annonsene du svarer på ber om omtrent det samme med omtrent de samme ordene, da bærer én velbygget CV faktisk hele bunken. Forskjellene per annonse er små, inngangen er allerede riktig, og tiden gjør mer nytte i flere innsendelser eller i å snakke med folk direkte.

Der matchingen fortjener plassen sin, er når du spenner over flere rollefamilier. En CV kan ikke åpne med to ting samtidig, så den som søker både produktroller og programroller, eller bytter bransje, eller bærer en genuint bred bakgrunn, har ingen enkelt rekkefølge som er riktig for hver annonse. Det er ikke et ordproblem du løser med synonymer. Det handler om hva som står i første tredjedel av side én, og det har ulikt riktig svar per annonse.

• Én tett rollefamilie, annonser som ligner hverandre og et språk du allerede deler med dem: rekruttereren har rett, bygg én sterk CV og bruk timene på volum og på å kontakte folk.
• Flere rollefamilier, bransjebytte eller en bakgrunn bred nok til at den ærlige oppsummeringen ser ulik ut avhengig av hvem som leser: her betaler matching per annonse seg, for ingen enkelt inngang er riktig for alle.
• Uansett gjelder samme regel. Matching endrer hva CV-en din åpner med. Den endrer aldri hva som er sant om deg.

Ved siden av den rekruttereren står det andre ytterpunktet, gjengitt like ærlig. En kommentator oppgir fem intervjuer og ett tilbud fra fem målrettede søknader, som er et slående resultat og samtidig én enkelt person som beskriver ett enkelt jobbsøk. Det er en anekdote, ikke en rate, og planlegger du uken etter den, har du gjort en fremmeds flaks om til en prognose. En annen skriver, med en skrivefeil beholdt i originalen, at vedkommende hadde funnet at færre men bedre søknader ga flere svar. Samme status: verdt å lese, ikke et tall.

Under alt dette ligger en rimelig bekymring: at raskere matching bare oversvømmer rekrutterere med flere polerte og nesten identiske søknader. Rekrutterere i den tråden beskriver at de drukner. Jeg tar det på alvor, og det ærlige svaret er at den forsvarlige bruken av alt dette er færre og bedre matchede søknader, ikke den samme bredsprøyten sendt raskere. Hjelper et verktøy deg å sende mer av det samme, gjør det problemet det påstår å løse verre.

Hvor mange bør du da søke på denne uken?

Ikke et tall jeg kan gi deg, for jeg kjenner ikke uken din. Det jeg kan gi deg er metoden, og metoden gir et tall som faktisk er ditt i stedet for ett du valgte fordi det hørtes ambisiøst ut.

1. Skriv ned timene du realistisk kan bruke på søknader denne uken. Ikke timene du skulle ønske du hadde. De som finnes etter jobb, barn, søvn og resten av jobbsøket.
2. Ta tiden på de to neste søknadene dine, fra start til innsending, og del tiden i overhead og matching. Overhead er kontoen, skjemaet og testen. Matching er alt du gjorde med annonsen oppe ved siden av CV-en.
3. Del timene dine på den totalen per søknad. Det er taket ditt for uken, og det er regning snarere enn ambisjon.
4. Søk på så mange, og match hver eneste en. Blir taket åtte, send åtte matchede søknader i stedet for tretti umatchede og dårlig samvittighet.

Tallet som faller ut, varierer enormt med bransje og nivå, og med hvor mange genuint matchende stillinger som i det hele tatt ble lyst ut den uken. Noen uker finnes tjue annonser du ærlig kan svare på. Noen uker finnes tre, og å tvinge antallet opp til tjue betyr at du søker på sytten roller du ikke matcher, som koster deg samme time hver og gir null tilbake.

Hvor mange søknader per dag er realistisk?

Kjør samme regnestykke på en dag i stedet for en uke. Koster en full søknad deg omtrent en time reell tid og du har to ledige timer, er svaret to, og ingen viljestyrke gjør det til ti. Grunnen til at daglige mål føles så straffende, er at folk setter dem mot en tenkt søknad som nesten ikke koster noe, og så føler seg mislykket når de virkelige kostet det de kostet. Sett målet ut fra den målte kostnaden, så forsvinner skyldfølelsen sammen med fantasien.

En innvending fra tråden fortjener et svar her, for den er ofte riktig: søker du på hundre jobber i uken, kan det være et tegn på at du kaster nettet for bredt snarere enn at du jobber hardt. Raskere matching reparerer ikke en målliste du ikke matcher. Hvis ingenting i en utlysning stemmer med det du faktisk har gjort, ligger problemet i listen, og spørsmålet under den er hva du burde presentere deg som, som er det posisjoneringsanalysen er til for.

Det finnes en stille gevinst ved å sende tolv i stedet for hundre som ingen nevner i krangelen. Å følge opp tolv er gjennomførbart, å følge opp hundre er det ikke. careerify planlegger oppfølgingen fem virkedager etter at du har merket en søknad som sendt, regnet mandag til fredag, så i en vanlig uke forfaller påminnelsen omtrent sju kalenderdager etter at du søkte. Hva du faktisk skal skrive er et eget tema, som jeg tok i guiden til oppfølgings-e-posten.